Blogginnlegg

Jan Thomas’ studio ramponert!

10. januar 2009

Idag skulle jeg ta min ukentlige tur innom Jan Thomas sitt studio i Parkveien, og hva møter jeg? Jo, knuste ruter og en politimann med skjold som ser ut som han skal på en Star Wars-premiere, og ber meg om å “trekke unna”. Vet han ikke hvem pappan min er, tenkte jeg. Sykt kaos. Det var tusenvis av palestinere på Karl Johan som feiret nyttår eller noe. Det er ganske patetisk at de lager så mye bråk i byen i disse dager, bare fordi noen har tegnet Muhammed i en avis! De er også sure på Jan Thomas fordi han har råd til fete klær, og derfor ødela de studioet hans. Derfor tok jeg taxi hjem og erklærte hellig krig – mot dem som ødelegger det jeg tror på: Skjønnhet og mote.

Jeg erklærer jihad mot dårlig klesstil!

Talltull for avisene

13. januar 2009

Jeg var på butikken i dag for å kjøpe meg en hummer som jeg skulle ha til lunsj. Skulle akkurat til å betale med pappas Mastercard, og fikk lættis da jeg så forsidene av dagens aviser. Det var stor ståhei da en nisse ved navn Reiten, som jeg aldri har hørt om, fikk følgende lønn i løpet av 8 år:

Ifølge VG: 186 koteletter

Dagbladet: 75 koteletter

Dagens Næringsliv: 96 koteletter

Bergens Tidende: 165 koteletter

Her er det tydelig at journalister ikke er vant med så “store” tall. 186 mill. på ÅTTE år? I Bærum tar naboene våre ut 100 mill i måneden i aksjer! Pappa kommer til å få lættis når han ser dette. Hadde jeg sett at pappa tjente et par millioner bare i løpet av et år, som denne mannen, ville jeg blitt flau!

Lættis! For mange nuller for sosialistiske journalister? 

USAs nye president

19. januar 2009

Mange tror at jeg bare er ekspert på mote og party, men jeg følger faktisk med på hva som skjer i verden oxo. I morgen er det en stor dag. USAs kanskje største kjendis, presidenten, skal begynne på jobb i The White House i New York. Det som er spezz med USAs nye president Barack Obama, er at han blir USAs 2. svarte president etter Martin Luther King. George Bush var ikke så sykt poppis i Norge akkurat, pga at han angrep Vietnam og sånn, og mange mennesker mistet livet. Vi får håpe at Obama ikke blir like upopulær, og at han ihvertfall ikke angriper Nikki Beach eller Ocean Club på Marbella. Da må jeg i hvertfall booke om mine flybilletter, og kaste den nye hvite dressen jeg hadde tenkt å bruke.

USAs nye president – Barack Obama 

Fiasko på Ullern – Suksess i Bærum

21. januar 2009

Ah! For en deil helg. Startet dårlig med at jeg dro på vors til en wannabe som het Philip i en villa på Ullern. Faren er snekker eller noe, og jeg hadde egentlig ikke lyst til å dra dit. Det ble en solid nedtur. Jeg hadde likevel forhåpninger for denne familien, og i taxien kunne jeg se for meg en herregård i enten barokk- eller tidlig rokokkostil. Skjønte raskt at noe var galt da jeg kom frem…Gikk inn i huset og tenkte: ”Hvor blir det av takhøyden? Hvor blir det av arealet?” Fikk klaus ass… Utrolig harry. Jeg sa bare hei til de som var der, og dro rett tilbake til Bærum på en middag til kompisen min Carl Fredrik. Suksess Ferdinand! Der var det jo bare helt sinnsykt ass. En nydelig villa seph, og deilig mat og godt drikke, og de hadde leid inn en DJ som hadde jobbet med Justin Timberlake. Sinnsykt rå type. Masse chix og nydelige bærums-folk! Det er utrolig store kvalitetsforskjeller på fester i dette landet. Aldri mer Ullern på meg.

Her tilbake i Bærum

Nytt solarium på plass

24. januar 2009

Jeg elsker gadgets som mobiltelefoner, laptop, ipads, etc. Siden jeg alltid har nyeste modell av alt, var jeg spent på hva mamma og pappa skulle finne på gi meg i januargave denne måneden. Det ble et solarium – helt greit. Da slipper jeg offentlige solarier. Passer egentlig ganske bra siden Nikki-sesongen begynner snart. For meg er Nikki sommer, og jeg er sommer for damer. Jeg tok dette stilige bildet da jeg prøvde solariet i går. De kaller meg den norske Schenkenberg, og har faktisk fått tilbud om å jobbe som modell en gang i uken for Calvin Klein (fredager). Jeg sa at det ble for mye jobb, og dessuten er jeg alltid max fyllesyk på fredager. Jeg har ikke tid til både å jobbe som modell, feste, drive med trening, ta opp to fag, OG forberede meg til russetiden samtidig. Føler meg faktisk litt utbrent om dagen. Men det hjelper utrolig på humøret at pappa overførte 30 Edvard-lapper til luksusforbrukskontoen min i går $$$…Jeg merker ihvertfall ingenting til den såkalte ”finanskrisen”; pengestrømmen er like stri som alltid. Men så bor vi ikke akkurat som mannen i gata i et rekkehus på Stovner heller da. God helg!

Boblebad etter trening på godset

28. januar 2009

Har nettopp trent hjemme på godset i vårt eget treningsstudio. Mens jeg satt på treningsapparatene og pumpet jern, tenkte jeg på alle de uheldige damene fra arbeiderklassen som aldri kan få meg. Det er sykt deil med boblebad etter trening. Dette boblebadet har vi kjøpt på en nettbutikk, og står nå inne ved treningsrommet i spa-avdelingen. Det er hit jeg tar med alle babesene på nach og champis, men i dag var jeg bare alene med min personlige trener og massøren. Boblebadet her inne i spa-avdelingen har bare 40 grader og plass til meg og 10 damer +++. Jacuzzien som står ute på terrassen, holder rundt 50 grader døgnet rundt, for pappa liker å se den phete dampen som den spyr opp en kald vinterdag. Den voldsomme dampen minner han om alle pengene han har tjent, men også at sånt forbruk kun er forbeholdt en liten elite i samfunnet. Nå kommer sikkert Natur og Ungdom og andre raddiser igjen og syter. Men mamma har faktisk kjøpt masse miljøkvoter, så nå kan vi forurense så mye vi vil uten at dere kan si noe! Jacuzzien ute har ubegrenset med plass på et lættis party da. Hva sier chixene til å komme over til meg en tur? Ta en spinningtime, boblebad og et glass med champis… Regner med at det er sykt mange som er desp etter det – champisene er herved satt til kjøling. Peace out damer!

Februargave – del 1

  1. februar 2009

Endelig kom februar-gaven. Etter en altfor sen gave i januar, så hadde jeg skyhøye forventninger til denne månedens gave…To pelser (den andre skal jeg vise frem til uken). Ble selvfølgelig litt skuffa, da jeg heller ønsket meg et verk av Vebjørn Sand, bror til den mer kjente Aune Sand. Dette var jeg keen på å henge opp i entreen til treningsrommet, over sofaen, men så ble det altså pels istedenfor. Mamma og pappa var i USA sammen med Stordalen nå nettopp for å se på Barack Obama. Jeg sendte dem en SMS og ba dem om å kjøpe med februargave til meg i USA, og da tok de med denne pelsen. Aner ikke hva slags dyr pelsene kommer fra, men de søte små dyrene har garantert gledet seg til å beføle min kropp. Men sånn er det folkens: Mennesker av bra slekt, høyere klasse, og som er viktige, de har råd til en smud pels. Skal jeg for eksempel på party, tar jeg på den dyreste av de to jeg fikk nå, for å vise nærmiljøet mitt at her kommer den beste og mest vellykkede rikmannssønnen. Skal jeg på shopping i London, tar jeg på den som er mest fleksibel slik at jeg får med meg mest poser ut fra butikkene. Jeg synes det er positivt at man fortsatt lager ekte vare. Jeg får feber når jeg tenker på alle som går med fake pels om dagen…Enda verre er det med Dyrebeskyttelsen, som ikke vil at vi Rike skal gå med pels, bare fordi de ikke har råd til det selv. Dessuten tror jeg at “pelsdyrene” ville slåss om å få være min personlige pels.

Alle syns pels er deil, og alle damene syns Ferdinand er deil i pels

Sminke mot sjenerende kviser

5. februar 2009

Da var det tid for skole igjen da. Har hatt så sinnsykt mye å gjøre, og har merket tidsklemma skikkelig på kroppen. Har ikke fått vært på Bjørknes på en stund, og tok meg en langhelg denne helgen. Orket ikke å stå opp på mandag… Da jeg så meg i speilet i dag tidlig, oppdaget jeg noen kviser i ansiktet. Krise! Jeg vil jo ikke gå rundt og se ut som det gror trøfler i fjeset mitt heller da. Så jeg ringte Celine, en god venninne av meg, og ba henne ta med sminke. Det ble selvfølgelig Chanel, for hun bor jo på Bygdøy. Sminken var sykt lættis å ta på. Jeg klarte ikke å holde masken, men det ble sinnsykt bra lissom! Utrolig deil å kunne gå på skolen og se så fresh ut. I tillegg fremhever sminken den brede og smude haken jeg har, og fremhever de maskuline trekkene mine som Jan Thomas har snakket så mye om. Deil at jeg slipper å gjøre så mye før jeg skal på skolen. Hadde jeg begynt å stresse med hvordan dette skulle gjøres, kunne jeg fått syke lakes under armene. Uansett, lakes eller ikke lakes, chix blir det uansett, og Bærums-chix vil ha tøffe og maskuline menn som meg. Ha en deil dag alle fans! (bortsett fra kjipe bergensere…lol!)

Februargave – del 2

7. februar 2009

Da er det på tide å presentere den andre pelsen jeg fikk av mamma og pappa etter at de kom hjem fra USA. Sjekk a! Lett deil. Det var en dyr pels, både i animalsk og kapitalsk betydning. Jeg er ikke så opptatt av hvordan dyrene hadde det hos oppdretteren. For meg er det viktigst at pelsen er myk og fin. Nå er jeg klar for fest. Kjenner fortsatt Baccardien og Smirnoff Ice-smaken fra i går…hehe. Men med et par Paracet og litt Barry White på vårt flunkende nye stereoanlegg, så ordner alt seg. Da er det bare å finne frem en iskald champagne, et phett bånd jeg kan ha på hodet, og så kan jeg stikke på bin. Skal på en fest hos noen på Frogner. Fantastisk deil sted. Pene hus, lekre biler, lite kriminalitet og rike mennesker. Vors på Frogner, og så drar man på Solli Plass senere på kvelden – kan man ha det bedre? Er så sykt lættis å se på hvordan man fester i Drammen ass…Ingen klasse, ingen stil, bare gamle nedslitte lokaler og billig champis. Har vært der en gang, og det gjør jeg aldri igjen. Jeg synes det er kjempedeil at man har bygget en stor bro over hele forbanna Drammen, sånn at jeg kan holde pusten gjennom byen når jeg og kompisene mine kjører cabriolet nedover til Kragerø om sommeren.

Theatercafeen – Overklassens spisested i Oslo

9. februar 2009

Da var det søndag, og det var litt av et tiltak å komme seg opp og ut i dag ass. I går ble det bare helt sinnsykt mye babes, og ditto champagne. Derfor passet det perfekt med en bedre middag på Theatercaféen! Der kan jeg få litt pusterom og slappe ordentlig av. Ingen arbeiderklassemennesker heller. Da jeg var på vei til å gå inn på Theatercafeen, kom det en tilfeldig jente bort og ville kysse meg på kinnet. Jeg aner ikke hvilket samfunnslag hun kom fra, men kåpen hennes matchet skjerfet mitt, så hun hadde i hvertfall bra stil. Dessuten brukte hun Dior-parfyme – ikke dårlig, kanskje hun var fra fra Bygdøy eller Majorstuen? Jeg tok en rask sannsynlighetsberegning, og tok sjansen på at hun kom fra et møblert hjem. Man vet aldri hva slags bakterier arbeiderklassen sprer om seg. Pappa sier at de fattige også er skitne. Det synes jeg virker fornuftig, og jeg spør meg selv: ”Har de ikke dusj?”. I dag er det jo morsdag, så jeg startet med Carpaccio av okse, deretter tok jeg rosastekt kalvefilet med kalveglace, for så å ta en ostetallerken. Til maten tok jeg en flaske med Romanée St. Vivant 2003 – Domaine Romanée Conti, som var helt utsøkt. Det var som å drikke usirkulerte penger i flytende form. Til en grand dessert tok jeg en Colheitas 1905, Nierpoort portvin. Dette er mat og viner som rørleggere og frisører bare kan drømme om å få servert. Bon appetit!

Tannlegebehandling hos privat tannlege bak Slottet

13. februar 2009

Jeg er opptatt av å se bræ ut, og derfor tar jeg av og til en tur til en privat tannlege for en runde tannbleking. Jeg har seff alltid gått til en privat tannlegepraksis, selv om alle i Norge under 18 år får tilbud om gratis offentlig tannlegebehandling. Jeg liker mye bedre å gå til private tannleger, for da vet jeg at jeg kun får beste behandling. De tilhører som regel nedre overklasse, og kommer fra bedrestilte hjem. En annen ting er at det er så sykt irriterende at de fattige i Norge får gratis tannlegebehandling, når man vet at det bare er de rike som faktisk betaler skatt her i landet. Uanzett, jeg liker å få premie når jeg har gjort noe jeg ikke synes er gøy, og gå til tannlegen er intet unntak. Derfor spurte jeg hva slags gave jeg fikk for å sitte en time i tannlegestolen. Premien var en søt liten mini-champis! Lett deil. Jeg tenkte å ta den med på vors senere i dag. Da kan jeg vise alle chixa de hvite, fine tennene mine også – på selveste Valentines Day! God helg!

TV2-innspilling på godset i Bærum

15. februar 2009

TV2 er sykt phete! Dessuten slipper man samiske nyheter og ulyder fra Melodi Grand Prix…

Det er ikke lett å være kjendis. Folk kjenner meg igjen på gaten, vil ha autografer, vil ta bilder med meg osv. Sånne ting tar tid, og jeg har ingenting å tjene på å inngå allianser med mannen i rekkehuset. Folk må forstå at nå som jeg har blitt kjendis, så kommer jeg til å bruke mindre tid på vanlige folk, og mer tid på kjendiser. Gleder meg allerede til sommeren når jeg blir invitert på Se og Hør-fester med Fredrik Skavlan, Dorthe Skappel, Pia Haraldsen og alle de der. Når vårkolleksjonen kommer, skal jeg finne noen phete klær jeg kan bruke på de festene. Lax lissom. Nå har TV2 vært på godset vårt og filmet for TV-programmet Waschera. Lett lættis! Jeg fikk vist teamet hvordan det er her i Bærum, og viste meg fra min beste side. Men man vet jo aldri. Disse mediene vrir og vender på alt sånn som de vil. Er jeg uheldig er det plutselig kanskje en sur, misunnelig og kjip sosialist som skal redigere, og da tar hun bare frem de dårlige klippene, og kaster de gode. Hele seansen forgikk hjemme hos oss i Bærum. Har ennå ikke fått sett klippet, men TV2 sa det skulle gå på TV2 kl. 16 på førstkommende onsdag 18. februar. Det blir rått as!

Bør de rike få kjøre i taxi-filen?

18. februar 2009

Jeg får ofte høre at jeg er kunnskapsrik, og er flink til å komme med argumenter. Det er jeg faktisk litt enig i, og derfor slenger jeg meg nå inn i den politiske debatten. Jeg er selvfølgelig motstander av allmenn stemmerett, og mener at stemmerett bør være et privilegium forbeholdt den gruppen mennesker som har kunnskap og kompetanse om hvordan man styrer et land: Nemlig de rike. Den største skandalen som har skjedd i Norge, siden adelskapet ble opphevet i 1821, er at mannen i gaten fikk stemmerett. Dette medførte at folk som ikke har peiling eller formue får stemme. Konsekvensene av dette er blant annet at fengselsstraffen ble lavere for voldtekt, narkotikasmugling og andre ting som de fattige liker å drive med. 

Men det er ikke denne problemstillingen jeg skal ta opp i dag. I dag skal jeg ta opp en ting som pappa ofte klager over; det er at han må stå i KØ på vei til jobb inn til Oslo om morgenen. Hvorfor skal ikke de rike med BR-skilter, og som tjener over 2 mill i året få lov til å kjøre i Taxi-filen? Det er viktig at de som har viktige jobber kommer presis til jobb. Når man f.eks. fakturerer kunder for 3.500 kr i timen, koster det en direktør for et stort firma, 1.750 kr å stå en halvtime i kø. En trikkefører som tjener morsomme 150 kr i timen, koster det bare 75 kr. Ergo er fritiden til de rike mer verdt enn fritiden til arbeiderklassen. Med dette innlegget ønsker jeg å sette mer fokus på nettopp denne problemstillingen. Jeg har gjort jobben lett for Statens Vegvesen, og har allerede laget skiltet ferdig for dem.

Legg merke til de lættis arbeiderne som venter på bussen! Samtidig kjører en hvit taxi forbi uten at noen prøver å stoppe den…Dette må være definisjonen på arbeiderklasse!

Norefjell – Afterskisportens vugge

20. februar 2009

Nå har jeg fått vært noen dager på Norefjell, og må si det er lett deil å sitte på verandaen i leiligheten vår og ta en pils med gutta etter en lang dag i bakken. Sjekk utsikten a! På toppen av Norefjell kan man se 1/8 av hele Norge – den bedre åttedelen vel å merke. Grunnen til at pappa valgte å kjøpe hytte på Norefjell, er fordi det er her overklassen henger. Det tar bare 1,5 timer fra Bærum til Norefjell, og på den måten er det bare de som har viktige jobber som kjøper hytter her. Har du tid til å bruke mer enn halvannen time på å komme deg på fjellet, sitter du ikke i tidsklemma, og du har ingen viktig jobb sier pappa. Her om dagen tok jeg meg en langrennstur. Hvem jeg møter i skiløypen – investor Øystein Stray Spetalen. Rett under meg har også Celina Midelfart kjøpt leilighet. Afterskien på Norefjell – elitens møtested. Etter en lang dag i bakken, er afterskien på Norefjell det naturlige samlingspunktet. Nå tenker du sikkert: “Kjempekjekt, der vil eg være og. Kommer eg inn sjøl om eg kjem ifrå Haugesund?”. Neppe. Kun bra folk som skaper liv og er interessante kommer inn på afterskien her. Har du ikke en gang bindestrek i etternavnet, bør du holde deg til Sildajazzen, eller andre B-fester på Vestlandet. Overlat phete fester til oss som virkelig kan feste: Vi gutta fra Bærum!

På afterskien på Norefjell slipper man ikke inn hvem som helst

Mitt C02-bidrag i klimadebatten

24. februar 2009

I dag har jeg sluppet ut en del CO2-gasser kan man si. Først lot jeg børstraktoren til pappa stå på tomgang i flere timer på gårdsplassen. Planen var at jeg skulle låne den litt, men det var så gørra å vente på at bilen skulle bli varm, så jeg gikk inn og la jeg meg på sofaen for å vente. Problemet var bare det at jeg sovnet et par timer…hehe. Men heldigvis er den globale oppvarmingen over, så vi kan uansett begynne å åpne C02-slusene igjen. Beviset på det er all snøen som har kommet i Bærum den siste tiden. Snøen gjorde meg keen på å slædde litt og øve på trix med bilen, og gjøre mitt for å bidra til mer forurensing. Hadde sykt lyst til å låne advokaten sin BMW X3 (bildet over) til over 800 koteletter. Derfor tok jeg en tur med den, uten å si i fra…hehe. 

Han ble ikke så glad da han fant det ut, og på bildet ser du når Hauge ringer meg for å få tilbake bilen sin. Legg for øvrig merke til den hatten, eller hva man skal kalle det, oppå taket på bilen. Nå skal jeg ikke komme ut med noe sladder, men advokaten vår har sagt at konen ofte maser (slik som alle selvstendige, småborgerlige koner i en liten SUV gjør). Jeg tipper da at han legger kona pent oppi den bil-hatten, når han drar opp til den ferdigoppvarmede hytten sin på Kvitfjell. Lættis ass. Tydelig at advokaten vår burde finne seg en yngre og sprekere kone som heller vil være et trofé, og ikke bare mase!

Tips: Ikke lån en advokats bil til å slædde med uten å spørre først

Å betale med en 1000-lapp på Statoil

28. februar 2009

Jeg stoppet innom en Statoil-stasjon i dag for å ta meg en liten snack. Jeg hadde glemt lommeboken, men fant en 1000-lapp jeg tilfeldigvis hadde i jakken. Jeg var sinnsykt keen på Ferrero Rocher eller en Anton Berg – Plomme i Madeira! Men herregud ass… De hadde jo bare pølser, chips og annen julemat for bønder og trailersjåfører. Jeg vil jo ikke bli som en av dem – uten mål og mening her i livet. Dette lille sukkertøyet fikk holde i massevis. 

Det er viktig at folk som meg ser bra ut når vi skal drive business. Utseendet er ikke like viktig for arbeiderklassen, siden de skal arbeide, og ikke drive business. Det er en av grunnene til at de rike jevnt over er vakrere enn de fra arbeiderklassen. Når man blir født inn i en klasse, kan man ikke komme ut av den. 

Uansett, det oppstod som vanlig problemer når jeg møter vanlige folk som denne bensinmannen. Da jeg skulle til å betale for godteriet, fikk jeg beskjed om at han ikke kunne ta i mot så store sedler, siden de ikke hadde nok vekslepenger. Det er helt utrolig at man i Norge i 2009 diskriminerer de rike ved å ikke akseptere de sedlene som vi liker å bruke. Jeg ble lettere provosert over denne forskjellsbehandlingen. Det første jeg tenkte var at han bak kassen er jo ingen grossist og kan ingenting om business. Han burde ha gått på BI og lært seg litt om den virkelige verden, ass! Jeg begynte da seph å krangle med denne lavstatuspersonen og jeg sa til slutt: ”Cry me a river a, dickface! Vet du ikke hvem pappaen min er eller? Pappa tjener mer enn hele familien din tilsammen!” Køen hopet seg opp bak meg, og jeg følte at jeg satte bensinmannen på plass. 

Det hele endte med at jeg fikk sukkertøyet gratis…hehe. Det ordner seg alltid for overklassen – særlig kjendiser som meg:)

Vi tar ikke imot så store sedler, dessverre

Kanonkveld på byen og nach på lørdag

4. mars 2009

Jeg blir alltid i godt humør når ser meg selv i speilet. I hvertfall etter at Jan Thomas renset huden min på lørdag, ordnet negler og stusset hårtuppene mine i Parkveien. Da tar jeg meg god tid foran speilet for å tenke ”Mr. Handsome – Verden er din, Ferdinand Nicolay. Grip Visa-kortet (Carpe Visa) og bruk penger!” Senere på kvelden var stemningen helt lættis, og vennen min Emil og jeg koste oss med champagne og drinker da vi endte opp på et privat nachspiel i Oslo Vest. Selvfølgelig drakk kompisene mine fra Bærum og jeg damene under bordet ass! Sånt skjer alltid når vi tar med altfor god champis, eksklusiv og rikelig med vodka og blandevann fra øverste hylle… Bare så det er sagt, så vil man aldri finne sånne drinker i det såkalte distrikts-Norge – eller som pappa kaller det: Ukraina. På bildet ser dere en jente som heter Johanna. Jeg pratet med henne tidligere på kvelden, og hun virket velstående. Hun hadde, i likhet med meg, bindestrek i etternavnet. Vanligvis er det et tegn på bra familie, men ikke denne gangen. For å si det sånn: Når jeg har vært på byen og er keen på å sove, og ikke gidder å ta taxi hjem, pleier jeg å sjekke inn på et hotell som alle normale mennesker ville gjort. Johanna beviste for meg at hun tilhørte arbeiderklassen da hun lånte en sovepose av venninnen. Bedøm selv – For meg er soveposer synonymt med å være uteligger…Denne flaue situasjonen kunne hun fint betalt seg ut av. Å spare penger generelt er ikke forenlig med mitt verdensbilde. Emil og jeg gratulerer henne derfor med den leth ironiske ”bærumsklemmen”.

Ny måned, ny gave!

6. mars 2009

Nå har pappa gitt meg en stooor jobb – nemlig å måke der varmekablene ikke slipper til! Venner av meg sier jeg er et arbeidsjern uten sidestykke. Stadig vekk får jeg høre av gutta at jeg jobber for mye, og fester for lite. Mars-gaven gjør ikke det gode ryktet mitt dårligere – nemlig en ATV med plog for måking av gårdsplass der varmekabler ikke slipper til… Dette er leketøy for de store gutta. Mens mannen i rekkehuset må bruke hendene og en liten spade, så kjører jeg skikkelig hard core! Her er det ikke mye svette, men fart og moro. Slik jeg liker det. Hint hint til dere jenter… hehe. Pappa fortalte at plogen måtte spesialbestilles, så var derfor jeg måtte vente hele fire dager. Da jeg våknet i dag morges kl 13, var strikken min tøyd til det ytterste og jeg forlangte gaven min sporenstreks! Tok ikke lange tiden før jeg satte hele godset på hodet og måtte vise fram hva jeg hadde klart å få. Kvinnene på huset sa jeg så skikkelig macho ut på dette beistet – og for å si det slik: Jeg vet jeg alltid er macho! ATV-en gjør 0-80 på tre sekunder og hvis du vil ha info om hjelmen – svart håndsydd fra Italia. Hørte jeg noen damer si: ”Kan jeg pliiis komme på besøk til deg, Ferdinand?” hehe

Hvem har sagt at jeg bare sitter på rævva og ikke jobber?

På Geilo og Dr. Holms med Finanseliten!

10. mars 2009

Deil Ferdinand. Legg merke til Dr. Holms bak meg. Alt fra venner, fans og støtteapparat sier at jeg har blitt en så utrolig folkelig og kjær kar! Og dette er jeg helt enig i. Siden jeg har benene mine godt plantet på jorden (fremdeles… hehe), og lytter til mine fans, så tenkte jeg å invitere den norske finanseliten til et opphold på Dr. Holms på Geilo. Helt kurant hotell by the way. Det som var mest lættis var at vi tok toget!! Tro meg det blir siste gangen a! Personlig trodde jeg det skulle bli en hyggelig togtur, men assa Gud for noen steder vi kjørte forbi. Merket det godt på stressnivået og blodtrykket mitt at vi nærmet oss Drammen, så måtte jeg bare ha meg et par shots. For jeg hadde hørt rykter om at toget ville kjøre gjennom sentrum av byen. Tydelig at Konserndirektør Leder for Persontog i NSB, Stein Nilsen, og resten av teamet burde endre ruten slik at vi rike fra Bærum kan ta toget til Dr. Holms Resort uten at vi skal få hovene ben, høyt blodtrykk og andre stressfaktorer når vi er ute og reiser. Det får bli første og siste gang Gucci-buksene mine setter seg på et tog i Norge ass. Men gjett om jeg lagde partyvognen a! Var så grusom sky (Bærumsordbok: Setetrekk på russebusser) og uutholdelige steder vi kjørte forbi at jeg måtte drikke hele veien opp til Dr. Holms. Det er klart at rike barn leker best og uansett hvor jeg er, så har jeg med meg venner og ting som gjør at det blir highclass! Vi koste oss masse i pianobaren på hotellet mens vi blant annet diskuterte at svenskekronen må gå opp slik at bønder slutter med svenskehandel. Er så harry ass. På topp-10-listen min over ting jeg hater. Ellers så dro jeg og noen venner av meg på visning på en hytte. Sykt deil beliggenhet. Deretter var det duket for after-visning på rommet mitt der jeg serverte Cognac og cubanere! Takker finanseliten for en strålende tur til Geilo – stedet hvor man kan puste ut, glemme alle som tilhører lavere klasser og ikke minst stedet for å vise litt sweet cashflow! Geilo passer meg utmerket – neste gang reiser vi miljøfientlig!

NSB – en stusselig, flau og tragisk affære! Men vi i overklassen holder alltid humøret oppe.

På byen med livvakt!

17. mars 2009

To ting du bør tenke på når du velger livvakt:

1) En som spiser blitzere og annet pakk til frokost 2) En som har dress som matcher den hvite skjorten din 

Mens Hvermannsen tenker sikkerhet med å ha penger på sparebørse, bruke bilbelte eller hjelm i alpinløypene, så har mamma investert i en livvakt til sin kanskje aller største skatt – nemlig meg! Hvor pimpelicious er ikke det a? ”Pass på, her kommer jeg! Knel for meg liksom”. I Norge forbinder man livvakter med folk som passer på presidenter, konger, hertuger, folk med jarletittel osv – og nå sånne som meg! Er klart at vi som har særrettigheter får motstandere grunnet misunnelse! Og jeg er så lei av alle dem som vil ha en liten bit av meg og mitt. Dere må skjønne det at: ”Er du ikke pen eller viktig nok, nei da er du ikke god nok!”. Men vi rike og viktige mennesker vinner alltid over folk av dårlig ætt, og det har vi alltid gjort! Pappaen min er sikkert bortfester av tomten der deres asbesthus står på, så pass på så setter han kanskje ikke opp festeavgiften… hehe. Uansett, på torsdag var jeg først på Champagneria hvor jeg tok med kremungdommen – altså mine venner – på noen glass. Deretter så brøytet vi oss gjennom diverse køer og spaserte rett inn, som vanlig, på utestedet La Belle Sole på Solli Plass. Helt rått! På bildet tar min livvakt oss fram til VIP-avdelingen, for slike som oss verken jobber eller danser nede på gulvet – vi er sky high! Er så sinnsykt mange undersotter som prøver seg i køen på de stedene jeg vanker. Helt tåpelig ass. Og når de dasser der i dårlige sko uten lærsåle, sier at de er aksjespekulanter og ikke kommer inn, så må de vite det at man spekulerer ikke i aksjer – man TJENER penger på aksjer. Tydelig at folk har sykt masse å lære av meg! Men sånn er det nå bare… Gode gener er noe jeg dessverre ikke kan lære bort, så dere får bare se og ikke røre. Med mindre pappaen din sin bankkonto er dreetsweet da. Sneiks.

Fest for Overklassen på Cosmo med selveste DJ Antoine!

24. mars 2009

DJ Antoine på Cosmo 23. april. Treffz vi? “Hvor phet er ikke Ferdinand Nicolay?!”, er det utrolig mange som tenker. Det skjønner jeg. For jeg har bare kjendisvenner og venner med bra titler og formue. Dette vet Cosmo, og derfor sponser de dagens innlegg i bloggen :). Nå som jeg er superkjendis, så får jeg gi litt tilbake til de rikeste fansene mine. Derfor inviterer jeg deg til Cosmo 23. april hvor alle kan få høre den smude musikken til en av mine beste venner – DJ Antoine. Han møtte jeg i Sveits da jeg var liten, og hadde fake legg. Vi har alltid vært kamerater siden og vi har begge brukt masse penger på byen sammen. Det som er deil med musikken til DJ Antoine er at det bare er viktige og rike folk som hører på den slags musikk. Så er du keen på å joine meg på party, så ta turen da! Men husk: Ingen med Ragazz-jeans, Batistini-skjorte, billig/fake accessories, ukeege sko slipper inn! Da er dessverre festen ingenting for deg (eller meg) hehe… Gå direkte inn på arrangementet på Facebook og trykk attending, og bli en del av det gode selskap!

Jeg elsker bra fester med rike folk som ser like bra ut som meg selv

På Beitostølen med poncho, gutta og whisky!

31. mars 2009

Sjekk vennen min, Carl Fredrik a! Lite toit og deil den rosa fleecen ass (Bærum-ordbok: toit = trang). Var seph noen chix som kjente oss kjendiser igjen og ville bli med å feste… Så ut som at de var noen lættis innfødte ass! ”Klart dere vil feste med oss viktige, vakre og innflytelsesrike fra Bærum!”, ropte vi tilbake ned fra penthouse-leiligheten som by the way går over tre plan. ”Men dere er så sykt usmud kledd, dårlige sminket og har for lite party-attitude at dere får stikke tilbake til B-hytten deres og holde på med det Earth Hour-køddet!”. Jeg tar heller med kompiser fra Bærum enn å bli kjent med lokalbefolkningen rundt omkring i landet. Norge har fantastisk mange bra skianlegg og partysteder. Bare synd det er så mange dårlige folk rundt omkring der det phete skianlegg – også kalt bønder. Apropos Earth Hour. Hvorfor skal man i 2009 slukke lysene i huset i én hel time? For meg er dette like bak mål som at man resirkulerer papir. Hvem vil ha brukt dopapir i printeren? Pappa og mamma har aldri resirkulert. De synes det er tragisk! Neste gang det er Earth Hour, skru heller opp musikken på Bang Olufsen, vis litt cashflow og prøv og hold et prangende forbruk. Vis heller moder jord at vi setter pris på hennes ressurser og vil utnytte henne til bristepunktet. Er jo så sinnsykt mange trær igjen i Regnskogen, så skjønner ikke hva folk stresser med. Jeg stresser i hvertfall ikke med livet mitt ass, men nå lever jo jeg det perfekte liv – med champis, whisky, fine sigarer, rikdom, smude damer, kjendisfester og utrolig gode kamerater seph! Peace a…

Carl Fredrik og meg. Klar for After-ski. Her med deil whisky!

Aprilgave – Edvard Munch-litografi!

12. april 2009

Alle rike barn i Bærum bør unne seg litt luksus av og til. I dag skal jeg ta opp et økende problem i Bærum. Det er at mange i Bærum kaller seg for Munch-samlere bare de har masse bøker om Munch! Mannen i gata kan heller ikke uttale navnet hans riktig, da det kun er familievenner tilbake i generasjoner som faktisk vet dette – Ferner-Fredriksen er og har selvfølgelig vært gode venner med Munch-familien. Mammaen min er en ivrig kunstsamler og ga meg derfor tusjer og et Munch-litografi jeg kan fargelegge selv! Det har seg slik at dette bildet har vi et par ekstra av og mamma ville at jeg skulle ha noe å gjøre i påskeferien, enn å bare dra på afterski eller sjekke hvordan russebusser ligger an med jobbingen. For meg har påskeferien alltid betydd å skyte inn mer kapital i russebusser jeg har skikkelig troen på! Dette er fordi jeg vil bli husket som den pheteste mannen som alltid var på den beste bussen uansett. Dette vil skje i år også – politiet kan bare komme ass for de stopper ikke meg! For eksempel hvis jeg vil tæne på taket av russebussen mens vi kjører rundt i Bærum, så får jeg lov til å fortsette. Jeg sier bare: ”Vet du ikke hvem pappaen min er eller?”, så får jeg fortsette leth! For å si det slik, så finnes det kun én Sheriff i Norge; og det er Ferdinand Nicolay Ferner-Fredriksen… Don’t hate me because you ain’t me! Smask fra Ferdinand.

Månedens gave: Edvard Munch-litografi Alfa og Omega.

Påskeferie i Marbella – Åpning av Beach Party-sesongen 2009

16. april 2009

 Nå er jeg blitt kjendis i Marbella også! En paparazzi sendte meg dette bildet som han tok av meg og gutta. Hva mer kan man si om meg? Venninner og jenter generelt sier at ord blir overflødig når de skal beskrive en mann av mitt kaliber. Jeg er en person som setter seg inn i folks situasjon, og tar gjerne en prat med de fleste – bortsett fra de som har pappaer som ingen har hørt om da. For arbeiderklassen, og andre Svinesund-handlere, betyr påsken fjellet, klistersmøring, appelsiner, solfaktor og andre ting man kan kjøpe på Nille. For meg betyr påsken sommer og beach, full pupp med sololje (gjerne med gulrotsaft), en deil dasj sitronsaft i håret, eksklusive utesteder, drinker og kabriolet! I Marbella kan man gå rundt uten å måtte møte på folk fra køen hos NAV. Pappa får forresten lættis av alle de som mister jobben i finanskrisen. Han sier at finanskrisen er en gylden mulighet til å bli kvitt uproduktive ansatte, gravide og andre som ikke bidrar til høye utbytter i familieselskapene våre.

Her i Marbella er det bare masse sweete damer, sønner av oljesjeiker, og slike som meg og gutta. Vi representerer de rike fra Norge her nede i Spania, og dere bør være stolte av oss. På bildet går vi en liten tur langs beachen, og snakker om hvor sykt lættis det er at alle plutselig hater Kjell Inge om dagen, bare fordi han har klart å gjøre et bra salg og har tjent masse cash på det? Er så typisk SV og Arbeider(klasse)partiet å legge skylden på de rike, når det egentlig er dem selv som har gjort noe sykt lættis. Pappa er så glad for at han ikke støtter staten med skattepenger slik at Kristin og Jens kan prøve å leke smarte med cashflow. Sånn skjer alltid når fattige får penger mellom fingrene – alt går rett ut igjen med en gang! Uansett, så håper jeg alle har hatt en deil påske. Sikkert ikke like sweet som min, men nå er jo jeg en gentleman og hardtarbeidende kar som fortjener det lille ekstra. Mens campingfolket flesker seg med godteri fra Godisfabrikken til 4,50 kr per hekto, har vi fra solsiden champagne og cherry i påskeegget.

Endelig klart for russetid!

24. april 2009

Mange starter russetiden nå – jeg satte standarden for mange år siden om hvordan man er en ekte russ og en ekte bærumsruss! Først MÅ jeg bare si at hvis du skal ha russeklær, så må du handle fra freshe Russedress og Beltespenner.com ass! Jeg ble invitert en tur rundt i deres lokaler, og ble sponset med årets russeklær. Jeg har alltid brukt Russedress som min leverandør, da disse alltid har ytet god service, har de pheteste klærne og holder til i Bærum (rett ved Haga Golfklubb også =) )! Jeg mener at russetiden kun burde vært forbeholdt sånne herlige folk som meg, da jeg er villig til å satse alt på denne festen, enn sånne som dasser rundt fra treff til treff med offentlig transport iført russeklær av dårlig kvalitet og style – ”Vi har jo eksamener å tenke på!” Herregud ass, russ kjører som kjører lavbudsjett og tenker på eksamen under russetiden er like ufreshe som C-kjendisen Charter-Svein på ”highclass”-tur!

Jenter – dere vil se meg på Tryvann og Lillehammer! I år gidder jeg ikke Stavanger. Er så sinnsykt mange freakete folk på vestlandet som ikke skjønner at de ikke er like bra som meg. Riktig nok, så har de begynt å herme etter meg og mitt Bærum med å ha russebusser da! Er jo litt deil det da, men budsjettene kan ikke sammenlignes – Bærum har alltid ytet ekstra både når det kommer til kapital, attitude og stemning… Dessutten har vi suksessfulle pappaer som kan bidra med midler som gjør ting mye enklere og bedre for oss! Det finnes kun ett sted i Norge hvor man kan feste, og det er i Bærum! Er en grunn til at russen her alltid får ros av natteravner, politi og familier – vi fester med style! Ha en sweet, deil og phet russetid og lær litt av meg! Da blir det phett å være russ flere år på rad. Kun det beste er godt nok for meg i russetiden

Ferdig med muntlig eksamen!

4. juni 2009

Først vil jeg beklage for alle fans og fiender som leser denne bloggen, for at jeg ikke har oppdatert siden på en stund. Dette skyldes at jeg har vært igjennom en knallhard russetid og diverse muntlige eksamener som jeg har tatt opp på Bjørknes på Frogner. Jeg fikk faktisk 3 i både Religion og Samfunnskunnskap. Jeg kom opp i bibelhistorie, og da pratet jeg både om både Gud og Jesus, og alle de 12 slavene hans. Jeg fokuserte mest på påskehøytiden og trakk frem det jeg synes var merkelig at Jesus ble født på julaften (spesiell dato), og døde på korset et par måneder senere, og da var han allerede blitt voksen…Dette holdt altså til en 3-er, og jeg er kjempefornøyd! Nå kommer jeg garantert inn på godseierlinjen på BI til høsten. Til nå har jeg bare vært med på alle de forskjellige BI-festene, og ikke vært offisiell student der. I samfunnskunnskap var jeg maks heldig og kom opp i det norske valgsystemet. Da fikk jeg muligheten til å fortelle sensor hva pappa synes om skattenivået i Norge, og hvor urettferdig det er at vi rike i Bærum må holde liv i resten av landet (særlig vestlandet) hvor det er mye bønder som må holdes i live med subsidier. Pappa klager ofte over bøndene i Norge. På vestlandet (Stryn, Florø, Måløy, Haugesund, Jæren, Nordheimsund, Ulsteinvik m.fl) fungerer bøndene som et sugerør ned i statskassen, får penger rett opp i hendene, og bidrar ikke med noe konstruktivt. Dette tror jeg sensor var enig i, og belønnet meg med karakteren 3, som er en god prestasjon.

Etter to solide og velfortjente 3-ere på muntlig eksamen, kan jeg endelig slippe jubelen løs, og feire som bare vi rike i Bærum kan

Overklassens golfbane – Oustøen Golfklubb

10. juni 2009

Ingen taxi-sjåfører eller elektrikere så langt øyet kan se! Det som en gang var en idrett kun for oss velstående, har nå blitt en allemannssport – jeg snakker selvfølgelig om golf. Dette er trist. Til og med fattige og ubrukelige mennesker som jobber på gulvet, kan nå ta seg en runde på golfbanen (riktignok baner av meget lav standard). Det har dessverre også blitt vanlig å se kvinner på golfbanen. Derfor tar vi rike yacht ut til Oustøen i Bærum, hvor man må være aksjonær, eller bli invitert av et medlem for å spille. Dette medfører at bare vi riktige og viktige folk får spille golf i disse vakre omgivelsene, og spiller golf slik den en gang var ment for overklassen. Det betyr svindyre køller (Callaway), golfbil, Ralph Lauren piquetskjorter og naturligvis alltid middag i golfbanens restaurant etterpå. En annen stor forskjell fra arbeiderklassen, er at vi i overklassen aldri plukker opp pegger eller leter etter baller som havner i skogen (det er jo bare å kjøpe nye baller!). Pappa ler hånlig hver gang han ser arbeiderklassen inni skauen for å finne igjen golfballene sine. Han kaller det primitivt. Jeg kunne ikke vært mer enig. På Oustøen har man unngått problemet med arbeiderklassen som ikke forstår seg på etikette. Medlemsavgiften skyhøy, slik at de som bommet i livet ikke får adgang. I tillegg må man kjøpe en andel her for å spille, og man trenger også en yacht for å gå i land på øyen. Tro meg, det holder ikke med en skjærgårds-Jeep, med mindre du synes det er morsomt å bli gjort til latter av de som sitter i restauranten i klubbhuset og ser på. Det er altså ikke uten grunn at pappa, investorkompisene hans (og sønnene) og jeg trives så godt i denne golfklubben. Oustøen er også den eneste privateide golfklubben i Norge. Resultatet er at man slipper å møte på narkotikasmuglere, bankranere, svindlere og bensinstasjonsarbeidere på golfbanen. Nyt utsikten. Dette er antakeligvis det nærmeste du noen gang kommer Oustøen Golfklubb…

Ellers så var runden i dag helt perfekt. Det var sol og pent vær, kameratene mine Carl Philip, Alexander og jeg hadde med whisky og selvfølgelig masse deil prell. Vi liker ikke å telle antall slag når vi spiller, da dette er så typisk arbeiderklasse å gjøre. Jeg har dessuten grønt kort, og er mer enn nok bevis for at jeg er en god golfspiller. Er akkurat det samme med penger – dette er det kun de fattige som teller hele tiden. Du er ikke rik før du ikke aner hvor mye penger du har. Så min oppfordring til arbeiderklassen er: Slutt å hente baller ute på driving rangen, ta heller og kjøp baller. Lær av oss rike. Med penger kommer du langt. Dvs. uten penger kommer du ingensteds – ihvertfall ikke til Oustøen med oss i overklassen…

Ingenting er så avslappende som å spille golf på Norges kanskje mest eksklusive golfbane.

Høy partyfaktor på Solli Compagniet!

18. juni 2009

Forrige helg tok jeg selvfølgelig turen til Solli Plass. Der er det viktig å vise folk at du har med deg kontanter (i tillegg til bankkort). Venner og bekjente av meg vet at jeg ikke er typen som skryter av de økonomiske privilegier jeg og min familie har arbeidet hardt for gjennom generasjoner. For å lykkes må man være knallhard, men samtidig være ydmyk. Jeg er knallhard mot festarrangører, dørvakter og servitriser, men hvis de leverer så havner det både gule og blå i deres lommer.

Dette skjer selvfølgelig med arrangørene av festene på Solli Compagniet; de gir meg det jeg ønsker, og jeg ga dem det de ville ha- god stemning. Det er helt stappfullt der hver gang, og grunnen er ene og alene at folk vil feste med meg – selveste Ferdinand Nicolay Ferner-Fredriksen fra gjeldsfrie Bærum! Jeg finner selvfølgelig bra partyføre og godt drikke på Solli Compagniet, så her skal jeg selvfølgelig reservere bord flere ganger.

Utover kvelden flokket alle de pene, blonde og rike vestkantjentene rundt bordet vårt, etter at de observerte rullen med sedler som jeg til stadighet viste stolt frem til de som var på utestedet. Det var heller ikke mulig å unngå konvoien av champagne som strømmet til bordet til meg og mine rikmannsvenner. Vi spanderte selvfølgelig på alle de sweete jentene fra Bærum og Holmenkollen, men da det dukket opp arbeiderklasse-Golddiggere fra Askim, tilkalte jeg vaktene. De er så masete ass! Kan de ikke heller holde seg til joggebukserånerne ute på det kjedelige landet? Når jeg er på bin, vil jeg bare være med ekte MENNESKER fra Oslo vest og Bærum.

Uanz, det var en sykt phet kveld, og full partyfaktor hele natten. Hit kommer jeg garantert igjen, pga alle de sweete Bærumsbabesene. Men neste gang skal jeg skaffe meg en phetere dobb. Hva syns folk om at jeg fikser nye hull i ørene på mandag?

Sankt Hans-aften i ny 50-fots seilbåt

25. juni 2009

Seilbåt er classy. Derfor ble pappa og jeg enige i at det var fornuftig å kjøpe denne 50-fots X-Yacht-seilbåten før Sankt Hans-aften. Dermed hadde Ferner-Fredriksen-familien plutselig seilbåt! Den ligger selvfølgelig på Blommenholm i Bærum hvis dere har lyst til å se på den. Mens Norges fattigfolk er ute med sine campingvogner, bobiler, telt og synger Allsang på grensen etc, så koste jeg meg på sjøen i Bærum på Sankt Hans sammen med pappa, investorkompisene hans og et par kamerater av meg. Sjøen er faktisk ikke for alle når man cruiser rundt Middagsbukten, Oustøen, Snarøen, Blommenholm osv, for her må man ha respektable båter. Pappa har faktisk måtte jage folk hjem da han syntes at disse ikke passet inn i båtmiljøet i Bærum.

Noe som gjør meg forbannet er båter som tiltrekker seg måker – dette er typisk båter/joller der det sitter avskum fra dårlige familier som prøver å være like bra som oss fra Bærum. Man tar ikke med seg potetsalat (hvertfall ikke sånn uten Crème Fraiche), Seidel-øl, ukeege seiljakker som ikke er av typen Helly Hansen, First Price-loff osv osv… på båttur! For at jeg skal vinke til en båt som kjører forbi, så må båten ha et phett navn, være nypolert, ha feststemte folk om bord og ikke minst være over 40 fot lang. Pappa sier at sjøen kun burde være for dem som klarer å oppføre seg på sjøen – altså rike mennesker. Dette er jeg og selvfølgelig alle enig i. 

Sommerminne 1: Arrivé Nikki Beach, St. Tropez

12. juli 2009

Årsaken til dårlig med oppdateringer er på grunn av uttallige fester, kleinhet, masse damer, og dårlig med tilgang til internett. Så man kan vel si at: “Fyllen har skylden”. hehe. Men framover vil jeg vise fram mine beste sommerminner fra Frankrike (også kalt St.Tropez). I dag ble jeg hjemme og dro ikke til Nikki Beach. Derfor tok jeg heller med meg de vakre og intelligente chixene med silikonpupper fra stranden på tur til vinslottet vi bor på i Sør-Frankrike. Her badet vi i saltvannsbasseng, spiste en bedre lunsj og drakk drinker. Damene var helt ville etter meg og mine bedre kamerater fra Bærum, spesielt meg med min nye sveis. Selv Edna på Pampelonne i St. Tropez tok turen med sin ”Club Edna”-champagne og koste seg sammen med meg, mine venner, damene mine, pappa, forretningsforbindelser og mamma! Jentene syns at jeg dufter av søt lavendel og dyr cologne – er det rart det blir butikk på meg her nede eller (og ellers andre steder)? ”Neppe” sier pappa og legger til at det å hete Ferner-Fredriksen er et varemerke. Det er sant – alle jenter jeg har møtt på bin eller Nikki her nede vil ha en bit av Mr.F-F. For de av dere som stammer av dårlige familier som har deltatt på ”Allsang på Grensen”, kan bare glemme å finne billige hoteller her (”dessverre” finnes det ikke campingplasser på Nikki i Frankrike)! Det er det som gjør det så deilig å feriere i St. Tropez – her menger man seg kun med riktige mennesker som vil det samme som meg: nemlig å ta en velfortjent fest etter mye hardt arbeid.

Macho menn som James Bond, Ernest Hemimgway og meg har viet sin elsk til en god mojito.

Sommerminne 2: Hyggestund med seiling og rålekre damer i St.Tropez

17. juli 2009

Mange tror jeg bare er muskler (ref: Str L i redningsvest), intelligent og party, men jeg kan virkelig gi damer en opplevelse som gjør at de må se meg igjen. Denne gangen var det noen heldige utvalgte chix som jeg leide et par Hobie Cats med. Det er så sinnsykt Ayia Napa, Rhodos og Magaluf å leie sånn skitten banan og dasse etter en båt av ubrukelig verdi og liten motor! Merker jeg får brekninger og blir flau av å tenke på at ungdom virkelig drar dit hvor shotsene og drinkene er billigst!! I Troppan, derimot, kan man cruise rundt med minikatamaran i deil middelhavsbris, tæne, vinke til mannskap på yachter, bruke masse penger og kommunisere med damer i en annen setting enn bare party. Da vi var langt ute på sjøen så tok vi en dyp samtale hvor chixene fikk stille spørsmål til meg, og vi sang og koste oss. Altså veldig ulikt det uspiselige programmet: ”Allsang på Grensen”! For her hadde vi sun, partystemning og ekte glede (i motsetning til det fake smilet til Katrine Moholt). ”Allsang på Grensen” står for det meste jeg er imot – masse harry mennesker samlet på ett sted, nærhet til Svinesund, Strømstad og de hølene der, stoler uten puter, regnvær og alt det andre som det lavmålprogrammet viser. Siden jeg tar meg så godt ut foran kamera, så burde jeg ha blitt programleder for et nytt og bedre konsept: ”Partysang på Nikki”! Det hadde blitt helt sinnsykt ass! Alle vil jo se meg på TV. Er en grunn til at mødre i vennegjengen sier jeg er svigermors drøm.

Sommerminne 3: På megaparty med Voffsen

23.juli 2009

Nå har jeg begynt å ta med min dog! Jeg har opplevd mange ganger at jenter har slått opp med kjæresten sin for så å komme krypende til meg. Jeg er en person alle vakre damer beundrer. Jeg får stadig vekk mails og telefoner fra kvinnelige modeller, skuespillerinner eller kjendisdøtre om at de så gjerne vil møte meg og ta en strawberry daiquiri eller en orange mocha frappuccino. Er mange jeg dessverre må takke nei til siden pappaene deres ikke tilfredsstiller mine krav til en riktig svigerfar. Da jeg hadde med meg lille pus i min man-purse på byen i sommer, så flokket chixene rundt meg som aldri før! Jeg trengte faktisk ikke å flashe lommeboken den kvelden for å få babes – bare viftet med man-pursen (med pus oppi) på dansegulvet og så falt dem som fluer for meg. Slik som alle andre damer fra Ullern, så traff jeg en desperat jente derfra på byen. Ullern er så wannabe-Aasen ass! Men hun jenten spanderte hele kvelden på meg. Håper jeg ikke treffer henne igjen for hun trenger virkelig en make-up-stylist!

En hver mann med respekt for seg selv tar med seg kule ting på byen.

Sommerminne 4: En deil terte slår aldri feil

28.juli 2009

Jeg vet hva kvinner vil ha – Derfor lagde jeg denne terten! ps. Sjekk ut venstre-gunzen min er sweet a! Chix drømmer om å få en mann som kan gi dem økonomisk trygghet, en koselig middag, pene konebiler, muskler og alt det jeg kan stille opp med. Derfor viser jeg dere chixa et bilde av meg i France med terten jeg lagde til de heldige blonde damene jeg hadde besøk av. Jeg syns at folk som kommer fra for eksempel Askim, Drammen, Bergen osv burde lære av meg om hvordan man skal behandle andre mennesker. Jeg vet at det er det indre som teller! Jeg må ofte holde auditions når alle girlsene står linjet utenfor godset mitt for å komme inn på festene mine. Dessverre er det mange uheldige, både utseende- og familiemessig, som blir pent bedt om å bare dra tilbake. De heldige utvalgte får som oftest en goodie-bag med bra sminke, kanskje en pen klokke og et hyggelig kort. Hver dag skal være som en fest, så fest med måte og ikke med folk som ikke har riktig postadresse eller ikke klarer å betale taxi slik at de alltid må sove over på nachet.

Sommerminne 5: Irish Coffe i Port Grimaud

30.juli 2009

Jeg liker ikke kaffe, med mindre den er koffeinfri eller fra Starbucks, men Irish Coffe funker phett ass! Jeg er ofte på restaurant. Men da selvfølgelig bare på dyre og eksklusive restauranter. Denne gangen tok jeg og vennene mine turen til Port Grimaud, Frankrikes svar på Venezia. Her koste vi oss og brukte masse penger! Her fant jeg også nye solbriller til 399 euro – vekslepenger. Som en ”grande finale” til hvert måltid denne sommeren, så tok jeg meg en Irish Coffe. Ganske så urbant og Grünerløkka, men det er deil med noe annet enn Sherry eller Portvin til småkakene eller terten.

Sommerminne 6: “Pose n’ Show”

31.juli 2009

Et stort problem i St.Tropez er det økende antall verdiløse turister som kommer for å ta en titt på hva vi viktige mennesker gjør i ferien. Jeg tør faktisk påstå at det er et like stort problem som de stadig nye ”Lotto-millionærene” i landet vårt. Heldigvis har ikke “Lotto-millionærer” noe peiling på hvordan det er å ha én mill eller flere på bok, så de forsvinner fort ut igjen. Derfor er jeg opptatt av å vise folk på kaien hvem som er sjefen ved å legge meg ned foran båten min og vise hvor mye makt en 21-åring kan ha! Dette var selvfølgelig til stor glede for alle turistene – alle liker jo å se vakre, rike og suksessfulle kjendisungdom! Jeg fikk til og med et bilde av en jente fra Nederland. Hun hadde visst brukt alle sparepengene sine på dette bildet og jeg takket selvfølgelig ja!

Fra 1-10, så sier damene jeg er en klar 11-er når det kommer til å være deil!

NB! Alt innhold på denne nettsiden eies i henhold til Åndsverkloven av rettighetshaver, og kan ikke kopieres og brukes i kommersiell sammenheng uten eksplisitt samtykke med rettighetshaver.

Følg min blogg

Få updates rett til din epost:

Kommenter her:

%d bloggers like this: