Mine gamle blogginnlegg

Å betale med en 1000-lapp på Statoil

28. februar 2009

Jeg stoppet innom en Statoil-stasjon i dag for å ta meg en liten snack. Jeg hadde glemt lommeboken, men fant en 1000-lapp jeg tilfeldigvis hadde i jakken. Jeg var sinnsykt keen på Ferrero Rocher eller en Anton Berg – Plomme i Madeira! Men herregud ass… De hadde jo bare pølser, chips og annen julemat for bønder og trailersjåfører. Jeg vil jo ikke bli som en av dem – uten mål og mening her i livet. Dette lille sukkertøyet fikk holde i massevis. 

Det er viktig at folk som meg ser bra ut når vi skal drive business. Utseendet er ikke like viktig for arbeiderklassen, siden de skal arbeide, og ikke drive business. Det er en av grunnene til at de rike jevnt over er vakrere enn de fra arbeiderklassen. Når man blir født inn i en klasse, kan man ikke komme ut av den. 

Uansett, det oppstod som vanlig problemer når jeg møter vanlige folk som denne bensinmannen. Da jeg skulle til å betale for godteriet, fikk jeg beskjed om at han ikke kunne ta i mot så store sedler, siden de ikke hadde nok vekslepenger. Det er helt utrolig at man i Norge i 2009 diskriminerer de rike ved å ikke akseptere de sedlene som vi liker å bruke. Jeg ble lettere provosert over denne forskjellsbehandlingen. Det første jeg tenkte var at han bak kassen er jo ingen grossist og kan ingenting om business. Han burde ha gått på BI og lært seg litt om den virkelige verden, ass! Jeg begynte da seph å krangle med denne lavstatuspersonen og jeg sa til slutt: ”Cry me a river a, dickface! Vet du ikke hvem pappaen min er eller? Pappa tjener mer enn hele familien din tilsammen!” Køen hopet seg opp bak meg, og jeg følte at jeg satte bensinmannen på plass. 

Det hele endte med at jeg fikk sukkertøyet gratis…hehe. Det ordner seg alltid for overklassen – særlig kjendiser som meg:)

Vi tar ikke imot så store sedler, dessverre

Kommenter her:

%d bloggers like this: