Mine gamle blogginnlegg

Februargave – del 1

  1. februar 2009

Endelig kom februar-gaven. Etter en altfor sen gave i januar, så hadde jeg skyhøye forventninger til denne månedens gave…To pelser (den andre skal jeg vise frem til uken). Ble selvfølgelig litt skuffa, da jeg heller ønsket meg et verk av Vebjørn Sand, bror til den mer kjente Aune Sand. Dette var jeg keen på å henge opp i entreen til treningsrommet, over sofaen, men så ble det altså pels istedenfor. Mamma og pappa var i USA sammen med Stordalen nå nettopp for å se på Barack Obama. Jeg sendte dem en SMS og ba dem om å kjøpe med februargave til meg i USA, og da tok de med denne pelsen. Aner ikke hva slags dyr pelsene kommer fra, men de søte små dyrene har garantert gledet seg til å beføle min kropp. Men sånn er det folkens: Mennesker av bra slekt, høyere klasse, og som er viktige, de har råd til en smud pels. Skal jeg for eksempel på party, tar jeg på den dyreste av de to jeg fikk nå, for å vise nærmiljøet mitt at her kommer den beste og mest vellykkede rikmannssønnen. Skal jeg på shopping i London, tar jeg på den som er mest fleksibel slik at jeg får med meg mest poser ut fra butikkene. Jeg synes det er positivt at man fortsatt lager ekte vare. Jeg får feber når jeg tenker på alle som går med fake pels om dagen…Enda verre er det med Dyrebeskyttelsen, som ikke vil at vi Rike skal gå med pels, bare fordi de ikke har råd til det selv. Dessuten tror jeg at “pelsdyrene” ville slåss om å få være min personlige pels.

Alle syns pels er deil, og alle damene syns Ferdinand er deil i pels

Kommenter her:

%d bloggers like this: